Det første som slo meg da jeg gikk av bussen, var den salte lukten av Svartehavet og lyden av bølgene i en mild vårbris. Jeg var med i en større gruppe, og det føltes veldig avslappet fra starten av. Tilgangen til stranden med solsenger og parasoller allerede satt opp var et stort pluss, så vi bare slappet av med bagasjen og gikk rett uti vannet. Favorittøyeblikket mitt var å sitte med en kaffe to go og en simit, og se lokalbefolkningen leke med barna sine nær strandkanten. Guiden vår delte små historier om den gamle fiskerbyen, ikke som en forelesning, mer som å prate med en venn. Den eneste ulempen var at vi måtte vente litt på at bassenget skulle tømmes litt da en stor folkemengde kom på én gang, men det var ikke noe stort problem. For en enkel dag unna Istanbuls støy var dette akkurat det jeg trengte.